Skrivesperre. Hvorfor heter det skrivesperre? Skrivesperre. Nei, jeg merker fortsatt ingen sperrer på skrivingen. Jeg kan skrive til krampa tar meg og enda litt mer. Men jeg har ingenting å skrive om, ingenting å si og ingenting jeg ønsker å meddele andre. Er det skrivesperre? Nei, jeg skriver fortsatt så det kan ikke være det. Så hva er det da?

My brain is a wild jungle full of scary gibberish. I’m writing a letter, I can’t write a letter, why can’t I write a letter? I’m wearing a green dress, I wish I was wearing my blue dress, my blue dress is at the cleaners.

Idèsperre? Der er vi inne på noe. Jeg har ingen idèer. Eller jo, jeg har noen, men ingen av dem er gode nok. For hvem vil lese om høyhælte sko med hæler man kan skyve inn i sålen for å transformere seg til fotformsko når føttene er slitne etter lang kveld på byen? Eller om sigarettpakker som kommer med “lyden av kols” istedenfor de teite advarslene som ingen leser likevel? Så ja, det er meget mulig at jeg lider av akutt idèsperre.

The Germans wore gray, you wore blue, ‘Casablanca’ is such a good movie. Casablanca, the White House, Obama.

Eller kanskje er det kreativitetssperre? Jeg må innrømme at jeg er svært lite kreativ for tiden (vel, bortsett fra kollagen min på nærbutikken, hehe) og jeg er neppe den som vil finne opp kruttet på nytt for å ha noe å skrive om. Men jeg skriver fortsatt og konstanterer at det definitivt ikke er skrivesperre jeg har.

Why don’t I drive a morehybrid car? I should really drive a hybrid car. I should really take my bicycle to work. Bicycle, unicycle, unitard. Hockey puck, rattlesnake, monkey, monkey, underpants!

Jeg har nok blitt smittet av Tiltaksløshetsyndromet. Jeg har alle symptomer på dette. Ingen gode idèer, lite kreativ, underdreven bruk av kaffe og en nystrikket hybelkaningenser under sofan. Så da skal jeg avslutte her, sette på kaffen og håpe på bedre vær i morgen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende